Psykisk helse

Mange sliter psykisk i barndom og ungdomstid. Noen må lære å leve med en diagnose livet ut, for de fleste vil det gå over. Følelser på avveie kan skape psykiske vansker og lidelser. Trygge voksne kan hjelpe barna å forstå og sortere egne følelser.
Selvmordstanker Spiseforstyrrelser Angst og depresjon Mobbing Følelser ADHD

Selvmordstanker

Selvmordstanker kan både barn som har hatt en vanskelig oppvekst, og barn som har hatt en god oppvekst ha. Er du urolig for barnet ditt, så søk hjelp. Det er nesten alltid bedre å bry seg enn å vente og se. 

Nesten en tredjedel av barn og ungdom forteller at de har hatt selvmordstanker. Mer enn en av ti ungdommer har forsøkt å skade seg selv, ofte er det ingen andre som vet om det. Selvmordsforsøk kan være uttrykk for et virkelig ønske om å dø, men ofte er det et desperat uttrykk for ønske om hjelp og endring i en uutholdelig livssituasjon. 

Spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser er utvendige signaler på at noe er galt innvendig. 

Problemet henger ofte sammen med en identitetskrise. Det er utfordrende å være foreldre til et barn med spiseforstyrrelse. Det kan ofte føles som at hjemmet har blitt en slagmark med maten som et svært kraftfullt våpen. Her finner du noen nyttige linker.

Angst og depresjon

Depresjon og angst kan ramme mennesker i alle aldre, også barn og tenåringer. Vanlige symptomer på depresjon er nedstemthet, irritabilitet, økt søvnbehov og manglende interesse for aktiviteter som barnet eller tenåringen vanligvis liker. 

Angst er ubehagelig, men ikke farlig i seg selv. Det finnes forskjellige typer angst, men fellestrekk er følelse av frykt eller sterkt ubehag. Angst kan være et tegn på at man har levd med for mye stress og belastninger over tid. 

Mobbing

Mange barn synes det er flaut og vanskelig å fortelle om mobbing. Mobbing kan skje på mange ulike steder; i barnehagen, på skolen, på skoleveien, på trening, på internett og på sosiale medier.

Noen typer mobbing, som stygge blikk, baksnakking og utestenging kan være vanskelig for voksne å oppdage. Du bør ta barnet på alvor og ikke bagatellisere hans eller hennes opplevelser. 

Følelser

Raserianfall, sjalusiutbrudd, sinne eller «trass». Det er ikke alltid like lett å følge barnet inn i de vanskelige følelsene. 

Ved å bli med inn i både gode og vanskelige følelser, hjelper du barnet å gjenkjenne og takle det som skjer.

ADHD

I Norge har rundt 3-5 prosent av barn og unge under 18 år ADHD. Kjennetegn på ADHD er konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet. Om lag 25–30 % med ADHD har store oppmerksomhetsvansker uten å være påfallende hyperaktive eller impulsive. 

En podkast til oss foreldre. Aftenpostens «Foreldrekoden» med psykolog Hedvig Montgomery tar opp mange viktige temaer. 

ADHD Norge er en frivillig organisasjon for mennesker med ADHD og deres pårørende. De jobber for å sikre at personer med ADHD får en så god hverdag som mulig, og kjemper for å sikre rettigheter, muligheter og tilbud. 

Hvilket kjærlighetsspråk snakker du? Og vet du hva kjæresten setter mest pris på? 

Depresjon kan ramme oss alle, også barn og tenåringer. Det finnes ulike behandlinger som kan hjelpe.

Det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har det vanskelig. Varme voksne gjør en forskjell

Din rolle i barnets leting etter identitet.  Foreldrekodens podkast «Å finne seg sjæl» 

Denne filmen gir en kort innføring i hvordan det er å leve med ADHD.

Skam, redsel, tristhet, sinne, avsky, glede, overraskelse & interesse. Hva er følelser og hvordan virker de? 

Vær den voksne som våger å gå litt lengre, ikke gi slipp ....

Helsestasjon for ungdom. For ungdom mellom 13 og 23 år. Her kan ungdom få hjelp av helsesykepleier, lege, jordmor og psykolog. Tilbudet er gratis. 

Forskning viser at en god måte å ventilere stress og frustrasjon på, er å bruke kroppen aktivt. Kjenne at kroppen virker og kjenne på mestring.

Det kan være vanskelig å få beskjed om at barnet ditt mobber eller plager andre. Men hold hodet kaldt og ikke avvis den som forteller deg det. 

Det å validere barns følelser er en viktig del av det å lære et barn å forstå, kjenne igjen, kunne benytte seg av og ikke minst håndtere følelsene sine på en god måte. Det bygger robusthet og emosjonell kompetanse, som er en styrke å ha med seg i livet.

Det er vanlig å synes at døden er skummel. Kanskje man er redd for at noen man er glad i skal dø, eller for at man selv skal dø? Og hva skjer egentlig etter at man dør? Det har dessverre ikke Juniorrådet svar på, men Helsebroren forteller hva mange tror skjer etter døden.

Liker du å stå på scene? Eller blir du nervøs hvis du skal presentere noe foran klassen? Det er ganske vanlig. Fire barn fra Majorstuen skole forteller noen historier om skjelving i stemmen, fnising og ark som rister. Helsebroren gir råd om hva man kan gjøre for å bli mindre nervøs.

Mindfulness-øvelser for barn skaper ro og balanse. Her er 5 øvelser egnet for barn. 

Ønsker du å finne ro midt i din hektiske hverdag, men synes at meditasjon er vanskelig å få til på egen hånd? Test mindfulness- appen.

Mobbeombudet kan kontaktes av barn, elever, foresatte. og skoler. De er tilgjengelig for alle som ønsker hjelp eller veiledning i saker der barn eller elever opplever å ikke ha det trygt og godt i sitt barnehage- eller skolemiljø. I Skien er kontakten Renate Mentzoni Aaraas renate.aaraas@vtfk.no Mobil: 932 00 840

Nettmobbing- Her er råd og tips fra Barneombudet. 

Det kan være vanskelig for barn å fortelle foreldrene sine om mobbing. Men hva gjør du om barnet ditt blir mobbet – eller er en mobber selv?

SPISFO er en organisasjon for alle som på en eller annen måte er berørt av spiseforstyrrelser eller som har et anstrengt forhold til mat, kropp og vekt.

Panikkanfall - kan være skikkelig skummelt, men er ikke farlig. Her er en liten film som forklarer hva som skjer.

Tar tanker om mat, kropp og vekt for stor plass i livet? Står du nær noen med en spiseforstyrrelse? Hos ROS kan du snakke med noen som forstår. 

Hvert år er det dessverre mange unge som havner i en så fortvilet situasjon at de prøver å ta sitt eget liv.

Når ungdommer skader seg selv føler foreldre seg ofte maktesløse. Denne artikkelen kan gi noen råd om hva du som forelder kan gjøre. 

Stressa? På SMART-appen finner du tips, råd og øvelser for å takle stress. Anbefales fra 14 år.

Noen er småspist, andre er det ikke bunn i. Men hvilken sammenheng er det mellom hva barna putter i seg og hvordan de har det inni seg? 

Er du bekymret for at ungdommen din har en spiseforstyrrelse? Noen tegn kan være typiske, selv om det er variasjoner

Konflikt og krangling mellom søsken er helt normalt, men kan være krevende - både for barn og foreldre.

Yoga for barn handler om å ha det gøy, holde fokus og å la kroppen få slappe av. 

Hva gjør jeg når...

Barnet mitt virker deprimert?

Om du er bekymret for at barnet ditt sliter psykisk og virker deprimert, må du ringe fastlegen og få en time. Det er fastlegen som skal vurdere og eventuelt henvise til videre hjelp. Helsesøster på skolen der barnet ditt går, er også en viktig person å snakke med. Eventuellt Helsestasjon for ungdom  (tlf. 35 58 15 02) https://www.skien.kommune.no/helsestasjon#heading-h2-7


Barnet mitt er redd for å møte andre mennesker?

Om du er bekymret for at barnet ditt viser tegn på å isolerer seg og er redd for å møte andre mennesker, må du ringe fastlegen og få en time. Det er fastlegen som skal vurdere og eventuelt henvise til videre hjelp. Helsesøster på skolen der barnet ditt går er også en viktig person å snakke med. Eventuellt Helsestasjon for ungdom  (Tel: +47 35 58 15 02) https://www.skien.kommune.no/helsestasjon#heading-h2-7


Barnet mitt skader seg selv med vilje?

Om barnet ditt skader seg selv med vilje må du ringe fastlegen og få en time. Det er fastlegen som skal vurdere og eventuelt henvise til videre hjelp. Helsesøster på skolen der barnet ditt går er også en viktig person å snakke med. Eventuellt Helsestasjon for ungdom  (tlf. 35 58 15 02) https://www.skien.kommune.no/helsestasjon#heading-h2-7

Er selvskadingen så alvorlig at det trengs raskere legehjelp enn fastlegen, ringer du legevakten på 116 117 evt. 113 (ved svært alvorlig skade). Er du i tvil; ring 116 117 for råd.


Barnet mitt kan ha en spiseforstyrrelse?

Om du er bekymret for at barnet ditt sliter med en spiseforstyrrelse må du ringe fastlegen og få en time. Det er fastlegen som skal vurdere og eventuelt henvise til videre hjelp. Helsesøster på skolen der barnet ditt går er også en viktig person å snakke med. Eventuellt Helsestasjon for ungdom  (tlf. 35 58 15 02) https://www.skien.kommune.no/helsestasjon#heading-h2-7


Barnet mitt har blitt utsatt for et seksuelt overgrep?

Er du bekymret eller vet at barnet ditt har blitt utsatt for et seksuelt overgrep må du ringe Legevakten på 116 117 så raskt som mulig. Legevakten vil kontakte overgrepsmottaket som er åpent hele døgnet. Det er viktig at barnet ikke vasker hender, dusjer eller skifter klær slik at det kan sikres spor fra overgriperen.

Barnet mitt blir utestengt?

Det første du må gjøre er å ta kontakt med skolen, med lærer, miljøarbeider og/ eller helsesøster. Kanskje dere kan finne en løsning på problemet sammen.

 

Barnet mitt blir mobbet?

Det første du må gjøre er å ta kontakt med skolen, med lærer, miljøarbeider og/ eller helsesøster. Kanskje dere kan finne en løsning på problemet sammen.

Hjelper ikke dette så finnes det i Skien et mobbeombud. Ombudet kan kontaktes av barn, elever og foresatte. De er tilgjengelig for alle som ønsker hjelp eller veiledning i saker der barn eller elever opplever å ikke ha det trygt og godt i sitt barnehage- eller skolemiljø.

Mobbeombudet kan også kontaktes av lærere, skoleledere og andre som arbeider med barn- og elevmiljø.

Se mer her;

https://www.vtfk.no/meny/tjenester/opplaring-og-folkehelse/elev-og-larling-mobbeombud/mobbeombud/

 

I Skien er kontakten Renate Mentzoni Aaraas
renate.aaraas@vtfk.no
Mobil: 932 00 840

Kontor på fylkeshuset i Skien, tlf. 35 91 70 00

Barnet mitt vil ikke leve lenger?

Sliter barnet ditt med selvmordstanker er det viktig å få hjelp fort. Da bør dere får en rask time hos fastlegen. Dere kan også ringe legevakten tel: +47 116 117 om fastlegen er stengt.

Helsesøster på skolen eller Helsestasjon for ungdom  tel: +47 35 58 15 02 , kan kanskje også hjelpe dere.

Barnet bør ikke være alene frem til dere får hjelp.

Psykisk helse

Det er hjelp å få! Send inn ditt spørsmål, så vil vi svare deg så fort vi kan (innen 36 timer).

Ressurser

Gå til hjelpesiden vår

Billed av Billed av Billed av

13 bidragsytere.

Se alle

Spør en fagperson

Det er hjelp å få! Send inn ditt spørsmål, så vil vi svare deg så fort vi kan (innen 36 timer).

*Ditt spørsmål vil ikke bli synlig på nettsiden, og vi vil kun bruke e-posten din til å svare deg.