Logo for Foreldrestyrke

Psykisk helse

Barn og unge som sliter psykisk trenger trygge voksne for å forstå og sortere egne følelser. Vi kan alle kjenne på motløshet og tristhet gjennom livet, men hva er normalt og når bør vi ta affære og søke hjelp? Mange foreldre står rådville når barnet sliter psykisk. Her finner dere nyttig informasjon om temaet psykisk helse.

Selvmordstanker

Både barn som har hatt en vanskelig oppvekst og barn som har hatt en god oppvekst kan utvikle selvmordstanker. 

Er du urolig for barnet ditt, så søk hjelp. Det er nesten alltid bedre å bry seg, enn å vente og se. 

Nesten en tredjedel av barn og ungdom forteller at de har hatt selvmordstanker. Mer enn en av ti ungdommer har forsøkt å skade seg selv, ofte er det ingen andre som vet om det. Selvmordsforsøk kan være uttrykk for et virkelig ønske om å dø, men ofte er det et desperat uttrykk for ønske om hjelp og endring i en uutholdelig livssituasjon. 

Spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser er utvendige signaler på at noe er galt innvendig.

Problemet henger ofte sammen med en identitetskrise. Det er utfordrende å være foreldre til et barn med spiseforstyrrelse. Det kan ofte føles som at hjemmet har blitt en slagmark med maten som et svært kraftfullt våpen. Her finner du noen nyttige linker.

Angst og depresjon

Depresjon og angst kan ramme mennesker i alle aldre, også barn og tenåringer. Vanlige symptomer på depresjon er nedstemthet, irritabilitet, økt søvnbehov og manglende interesse for aktiviteter som barnet eller tenåringen vanligvis liker.

Angst er ubehagelig, men ikke farlig i seg selv. Det finnes forskjellige typer angst, men fellestrekk er følelse av frykt eller sterkt ubehag. Angst kan være et tegn på at man har levd med for mye stress og belastninger over tid.

Mobbing

Mange barn synes det er flaut og vanskelig å fortelle om mobbing. Mobbing kan skje på mange ulike steder; i barnehagen, på skolen, på skoleveien, på trening, på internett og på sosiale medier.

Noen typer mobbing, som stygge blikk, baksnakking og utestenging kan være vanskelig for voksne å oppdage. Du bør ta barnet på alvor og ikke bagatellisere hans eller hennes opplevelser.

Følelser

Raserianfall, sjalusiutbrudd, sinne eller «trass». Det er ikke alltid like lett å følge barnet inn i de vanskelige følelsene.

Ved å bli med inn i både gode og vanskelige følelser, hjelper du barnet å gjenkjenne og takle det som skjer.

ADHD

I Norge har rundt 3-5 prosent av barn og unge under 18 år ADHD. Kjennetegn på ADHD er konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet. Om lag 25–30 % med ADHD har store oppmerksomhetsvansker uten å være påfallende hyperaktive eller impulsive.

Skolevegring

Mellom én og fire prosent av barn og ungdom sliter til enhver tid med å gå på skolen. Skolevegring er et sammensatt bilde. Unge har forskjellige grunner til å velge bort skolen, det er derfor vanskelig å peke på én årsak.

Selvskading

En podkast for foreldre. Aftenpostens «Foreldrekoden» med psykolog Hedvig Montgomery tar opp mange viktige temaer.

ADHD Norge er en frivillig organisasjon for mennesker med ADHD og deres pårørende. De jobber for å sikre at personer med ADHD får en så god hverdag som mulig, og kjemper for å sikre rettigheter, muligheter og tilbud.

Det finnes forskning som viser at jenter har andre symptomer og utfordringer enn gutter, og at kvinner i større grad enn menn blir diagnostisert i voksen alder. Berit Skretting Solberg har forsket på kjønnsforskjeller knyttet til ADHD, og ønsker mer og bedre informasjon om funnene.

Ikke alle barn gleder seg til å gå på skolen- de trenger da voksne som lytter til dem. Hvorfor gruer noen seg for å gå på skolen?

Depresjon kan ramme oss alle, også barn og tenåringer. Det finnes ulike behandlinger som kan hjelpe.

Det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har det vanskelig. Varme voksne utgjør en forskjell.

Denne veilederen er utarbeidet for deg som støtter et barn som driver med selvskading. Målet er å gi informasjon og veiledning for å hjelpe foreldre eller omsorgspersoner som er i en slik situasjon, for å forsikre dem om at de ikke er alene, at det er hjelp og det er HÅP.

Denne filmen gir en kort innføring i hvordan det er å leve med ADHD.

Skam, redsel, tristhet, sinne, avsky, glede, overraskelse & interesse. Hva er følelser og hvordan virker de?

Det er lett å bli fortvilet hvis du oppdager at barnet ditt blir mobbet. Hva kan du som forelder bidra med og hva har skolen plikt til?

Alle barn og unge har rett til å ha det trygt og godt på skolen og utvikle seg både faglig og sosialt. Mobbing skaper mistrivsel – noe som igjen gjør at mange ikke lærer godt på skolen. Når noen blir mobbet, påvirker det gjerne hele klassen. Et godt samarbeid mellom skole og foreldre er derfor uvurderlig for barnas trivsel, læring og utvikling.

Mange små barn er kresne på nye matretter. Men noen av barna kan ha en spiseforstyrrelse.

Vær den voksne som våger å gå litt lengre, ikke gi slipp ....

Ved begrunnet mistanke om spiseforstyrrelser bør barn og unge bli henvist til spesialisthelsetjenesten så raskt som mulig.

Når henvisningen blir vurdert i spesialisthelsetjenesten, vil det bli tatt stilling til hvilket av de nasjonale forløpene pasienten bør følge.

Helsestasjon for ungdom. For ungdom mellom 13 og 23 år. Her kan ungdom få hjelp av helsesykepleier, lege, jordmor og psykolog. Tilbudet er gratis.

Forskning viser at en god måte å ventilere stress og frustrasjon på, er å bruke kroppen aktivt. Kjenne at kroppen virker og kjenne på mestring.

Det kan være vanskelig å få beskjed om at barnet ditt mobber eller plager andre. Men hold hodet kaldt og ikke avvis den som forteller deg det.

Små barns sorg - hefte. Triste hendelser, som dødsfall i nær familie, kan være vanskelig å fortelle små barn. Spesielt når vi selv er i sorg. 

Det å validere barns følelser er en viktig del av det å lære et barn å forstå, kjenne igjen, kunne benytte seg av og ikke minst håndtere følelsene sine på en god måte. Det bygger robusthet og emosjonell kompetanse, som er en styrke å ha med seg i livet.

Liker du å stå på scene? Eller blir du nervøs hvis du skal presentere noe foran klassen? Det er ganske vanlig. Fire barn fra Majorstuen skole forteller noen historier om skjelving i stemmen, fnising og ark som rister. Helsebroren gir råd om hva man kan gjøre for å bli mindre nervøs.

Livet&Sånn er et gratis opplæringsmateriell for folkehelse og livsmestring.

Temaer som vennskap, følelser, foreldrerollen osv.

Løvemammaene er en diagnoseuavhengig organisasjon som jobber med å opplyse om og forbedre rettighetene til barn og unge med sykdom og funksjonsvariasjon. Vi brenner for støtte, frihet og likestilling til hele familien.

Hjelpetelefonen er Mental Helses gratis døgnåpne telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Du kan være anonym og vi har taushetsplikt.

Tlf. 116 123

Er alt håpløst? Er det vanskelig å finne meningen med å fortsette å leve? Strever du med selvmordstanker? Ikke gi opp! Det er mulig å få hjelp!

På Sidetmedord kan du skrive om det som er vanskelig i livet. Skriv en anonym melding og få svar innen 24 timer, eller kom i kontakt med andre i samme situasjon som deg selv gjennom forumet og vennetjenesten. Du kan også chatte med Mental Helses veiledere om akkurat det du vil hele døgnet.

Skolevegring er når barn vil på skolen, men ikke klarer det. Det er ikke det samme som skulking. Kjennetegn og råd til foreldre.

Program for sosial og emosjonell læring - Mitt valg!

Det må arbeides aktivt for å motvirke utstøtelsesmekanismer i hverdagslivet til barn og unge. Mobbing og trakassering er eksempler på slike mekanismer.

Å aktivt motvirke innebærer å arbeide mot at noen føler at de står på utsiden av fellesskapet.

Mobbeombudet kan kontaktes av barn, elever, foresatte. og skoler. De er tilgjengelig for alle som ønsker hjelp eller veiledning i saker der barn eller elever opplever å ikke ha det trygt og godt i sitt barnehage- eller skolemiljø. I Skien er kontakten Hilde Ekeberg Fliid - hilde.ekeberg.fliid@vtfk.no Mobil: 901 83 826

Nettmobbing- Her er råd og tips fra Barneombudet.

Det kan være vanskelig for barn å fortelle foreldrene sine om mobbing. Men hva gjør du om barnet ditt blir mobbet – eller er en mobber selv?

SPISFO er en organisasjon for alle som på en eller annen måte er berørt av spiseforstyrrelser eller som har et anstrengt forhold til mat, kropp og vekt.

Skolevegring er et problem for relativt mange unge mennesker. Litt avhengig av hvordan vi definerer det, vil mellom 1 og 4 prosent til enhver tid slite med å komme seg på skolen som følge av skolevegring. Det kan være alt fra ungen som vegrer seg for å dra på morgenkvisten, men kommer seg avgårde, til barn og unge som blir værende hjemme i lange perioder, opptil år.

Panikkanfall - kan være skikkelig skummelt, men er ikke farlig. Her er en liten film som forklarer hva som skjer.

Alle vi foreldre gjør dumme ting som blir vondt for våre barn.

Hvis du vil reparere en skadet relasjon i familien, må du kunne be om unnskyldning på en god måte.

Tar tanker om mat, kropp og vekt for stor plass i livet? Står du nær noen med en spiseforstyrrelse? Hos ROS kan du snakke med noen som forstår.

Selvmord blant barn og unge er sjelden.

Samtidig er det ikke uvanlig at også barn kan gi uttrykk for at de vil dø. Selvmordstanker er relativt vanlig, særlig blant barn og unge som er i kontakt med psykisk helsevern. Som hos voksne, forstår vi dette som et uttrykk for at livet oppleves vanskelig.

Ved oppstart av skole og barnehage forbereder vi barna våre omhyggelig ved å sørge for nye klær, skolesaker, ny ransel og solid matpakke. De skal være godt rustet til å møte den nye hverdagen. Men like viktig er den mentale utrustningen.

Hvert år er det dessverre mange unge som havner i en så fortvilet situasjon at de prøver å ta sitt eget liv.

 Selvskade viser til å aktivt og direkte påføre egen kropp smerte eller skade. Noen kan for eksempel kutte seg, andre kan brenne eller slå seg selv.  

En film for alle foreldre som har sinte barn eller selv er sinte. Møt på en far, som står midt i et vanskelig kveldsstell hvor Lego-klossene fyker og han tar eldstejenta hardt i armen. Hvordan skal han klare å ordne opp når det først har gått gale og hvordan skal han få ungene med seg på badet for å pusse tenner?

Vil du lære mer om sinne? Les boken med samme navn "Sinte barn og sinte voksne" av Anne Hilde Vassbø hagen.

Sinne sørger for at vi kan stå opp for oss selv, sette grenser og beskytte oss mot trusler og urett. Men sinne kan også vise seg som avvisende raseri, skriking, biting, slag og spark. Sinne og aggresjon hos barn fører til enorm bekymring hos foreldrene og det er stor forespørsel etter kunnskap og råd. Hva er sinne? Hvorfor er følelsen så krevende? Hva trenger et barn som truer og er mørk i blikket? Hvordan kan selv de mest resignerte foreldrene få troen tilbake på at de kan mestre sinne hos barnet sitt? Nøkkelen ligger i å forstå hvordan sinne virker og at det ofte ligger sårbare følelser bak aggressiv atferd. Et rasende barn er ofte flau eller skamfull og sinne kan være et uttrykk for sorg, ensomhet eller redsel. De voksne trenger å bli oppmerksomme på hvilke følelser den voldsomme atferden vekker i dem selv, og hvordan de kan jobbe med følelser som hindrer dem i det viktige arbeidet med å være der for barnet på en god måte uten å bli aggressiv tilbake. Sinne er en følelse som har et dårlig rykte. Vi ønsker også å minne folk på hvorfor sinne er en viktig følelse. Å ha et godt forhold til sinne kan forebygge psykiske vansker.

Stressa? På SMART-appen finner du tips, råd og øvelser for å takle stress. Anbefales fra 14 år.

Noen er småspist, andre er det ikke bunn i. Men hvilken sammenheng er det mellom hva barna putter i seg og hvordan de har det inni seg?

Spinnville følelser består av:

1.     Sju filmer om følelser
2.     Et digitalt kurs for barn om følelser som er bygget på de sju filmene
3.     Undervisningsopplegg om følelser med lærerveiledning til bruk i klasseromsundervisning

Hovedformålet med «Spinnville Følelser» er å hjelpe barn i alderen 6-12 år til å forstå sine egne og andres følelser og hjelpe lærere til å møte barns følelser på en klok måte.

Er du bekymret for at ungdommen din har en spiseforstyrrelse? Noen tegn kan være typiske, selv om det er variasjoner

Konflikt og krangling mellom søsken er helt normalt, men kan være krevende - både for barn og foreldre.

En video som er relevant både i forhold til barn og voksne som har opplevd traumer og ikke. Modellen er overførbar til mange aspekter knyttet opp mot følelser og reaksjoner i livet. 

Kjenner du til toleransevinduet? Denne korte filmen forklarer hva det er og hvorfor det er vanskelig å være "mentalt påkoplet" når vi er over eller under toleransevinduet vårt. 

Hva gjør jeg når...

Barnet mitt virker deprimert?

Om du er bekymret for at barnet ditt sliter psykisk og virker deprimert, må du ringe fastlegen og få en time. Det er fastlegen som skal vurdere og eventuelt henvise til videre hjelp. Helsesykepleier på skolen der barnet ditt går, er også en viktig person å snakke med. Eventuellt Helsestasjon for ungdom (tlf. 35 58 15 02) https://www.skien.kommune.no/helsestasjon#heading-h2-7

Barnet mitt er redd for å møte andre mennesker?

Om du er bekymret for at barnet ditt viser tegn på å isolerer seg og er redd for å møte andre mennesker, må du ringe fastlegen og få en time. Det er fastlegen som skal vurdere og eventuelt henvise til videre hjelp. Helsesykepleier på skolen der barnet ditt går er også en viktig person å snakke med. Eventuellt Helsestasjon for ungdom  (Tel: +47 35 58 15 02) https://www.skien.kommune.no/helsestasjon#heading-h2-7

Barnet mitt skader seg selv med vilje?

Om barnet ditt skader seg selv med vilje må du ringe fastlegen og få en time. Det er fastlegen som skal vurdere og eventuelt henvise til videre hjelp. Helsesykepleier på skolen der barnet ditt går er også en viktig person å snakke med. Eventuellt Helsestasjon for ungdom  (tlf. 35 58 15 02) https://www.skien.kommune.no/helsestasjon#heading-h2-7

Er selvskadingen så alvorlig at det trengs raskere legehjelp enn fastlegen, ringer du legevakten på 116 117 evt. 113 (ved svært alvorlig skade). Er du i tvil; ring 116 117 for råd.

Barnet mitt kan ha en spiseforstyrrelse?

Om du er bekymret for at barnet ditt sliter med en spiseforstyrrelse må du ringe fastlegen og få en time. Det er fastlegen som skal vurdere og eventuelt henvise til videre hjelp. Helsesykepleier på skolen der barnet ditt går er også en viktig person å snakke med. Eventuellt Helsestasjon for ungdom (tlf. 35 58 15 02) https://www.skien.kommune.no/helsestasjon#heading-h2-7

Barnet mitt har blitt utsatt for et seksuelt overgrep?

Er du bekymret eller vet at barnet ditt har blitt utsatt for et seksuelt overgrep må du ringe Legevakten på 116 117 så raskt som mulig. Legevakten vil kontakte overgrepsmottaket som er åpent hele døgnet. Det er viktig at barnet ikke vasker hender, dusjer eller skifter klær slik at det kan sikres spor fra overgriperen.

Barnet mitt blir utestengt?

Det første du må gjøre er å ta kontakt med skolen, med lærer, miljøarbeider og/ eller helsesykepleier. Kanskje dere kan finne en løsning på problemet sammen.

Barnet mitt blir mobbet?

Det første du må gjøre er å ta kontakt med skolen, med lærer, miljøarbeider og/ eller helsesykepleier. Kanskje dere kan finne en løsning på problemet sammen.

Hjelper ikke dette så finnes det i Skien et mobbeombud. Ombudet kan kontaktes av barn, elever og foresatte. De er tilgjengelig for alle som ønsker hjelp eller veiledning i saker der barn eller elever opplever å ikke ha det trygt og godt i sitt barnehage- eller skolemiljø.

Mobbeombudet kan også kontaktes av lærere, skoleledere og andre som arbeider med barn- og elevmiljø.

Se mer her

https://www.vtfk.no/meny/tjenester/opplaring-og-folkehelse/elev-og-larling-mobbeombud/mobbeombud/

Skien er kontakten Renate Mentzoni Aaraas renate.aaraas@vtfk.no Mobil: 932 00 840

Kontor på fylkeshuset i Skien, tlf. 35 91 70 00

Barnet mitt vil ikke leve lenger?

Sliter barnet ditt med selvmordstanker er det viktig å få hjelp fort. Da bør dere får en rask time hos fastlegen. Dere kan også ringe legevakten tel: +47 116 117 om fastlegen er stengt.

Helsesykepleier på skolen eller Helsestasjon for ungdom tel: +47 35 58 15 02 , kan kanskje også hjelpe dere.

Barnet bør ikke være alene frem til dere får hjelp.

Har du spørsmål?

Det er hjelp å få! Her forsøker vi å vise vei i hjelpesystemet når alt virker håpløst.

Ressurser

Gå til hjelpesiden vår

Hjelpeinstanser

Billed av lise-ripegutu.jpg Billed av mats-solum.png Billed av ida-vik.jpeg

14 bidragsytere.

Se alle